Om oss

Sølvi Kvam

Boholuxe, en trend som ikke er avhengig av tiden

I størsteparten av mitt liv har jeg vært opptatt av design og tekstiler.

Svennebrev og modellørutdanning gjorde veien kort til Luftforsvaret hvor jeg fikk min aller første jobb som inspektør for bekledning på Kjellers intendanturavdeling. 

Noen fine og lærerike år hvor jeg fikk ansvar for spesifikasjonsarbeide og kvalitetssikring.  

Jeg fikk besøkt alle  konfeksjonsfabrikker som produserte for Luftforsvaret, samt alle flystasjoner rundt i vårt vakre land.  Dessverre er det lite igjen av norsk konfeksjon og en del flystasjoner er vel også borte.Etter utdanning med administrasjon og forsyning på Stavern, gikk turen tilbake til Kjeller med en beskjeden sersjantsgrad i lommen.

Norwind konfeksjonsfabrikk på Lillehammer ønsket meg som designer for sine herrefrakker,  og fristet med reiser til Paris, London og internasjonale messer. 

Svensken kom inni mitt liv i 1986 og vår fineste Jarling Mathias kom til verden en kald novembernatt i 1988 på Lillehammer sykehus.  

I permisjonstiden  kom telefonen som skulle gjøre meg til trønder igjen. Selveste Jens Otto Hoff fra Neste Stopp.  

Det ble intervju på Sellgrens gamle fabrikker på Leangen og firmaet hadde den gangen 3 butikker og generalagenturet på det danske klesmerket Fransa. 

Neste Stopp ønsket sin egen designer som skulle sette sitt preg på kolleksjonen,- noe som endte opp i Vernissage - en egen kolleksjon basert på produksjon i «alle» verdens land.  

Min første tur til India ble avtalt mens jeg fortsatt ammet førstefødte.  Så takk for tålmodigheten til svensken som etter hvert fikk 3 barn og ei kjerring som sa fra noen dager før hun plutselig reiste til Østen i en uke eller to.  

Fineste Synne kom til verden i 1991 og tilbrakte sine første dager under kontorpulten min.  Vi måtte jo gjøre ferdig kolleksjonen.  

Vernissage  - første visning ble navnet på kolleksjonen.  Arne Berre ble daglig leder og det ble mange turer i året til India, Tyrkia, Indonesia , Portugal og Hong Kong.  Mine desidert beste år i arbeidslivet.  I dag lurer jeg på hvorfor jeg sluttet.  Vi omsatte for 24 mill på Vernissage det året.

Det ble 10 år med flotte kollegaer og inspirerende lokaler i Sandgata og hvor kontoret mitt ble kreditert til hjertet i bedriften.  

I dag er Neste Stopp historie,- men kollegene er igjen i Trondheim og vi har sporadisk kontakt.   

Vi feiret Jens sin 80-års dag for et par år siden,- men Eli gikk dessverre bort så altfor tidlig.   Sammen hadde de utviklet et konsept som var unikt i Norge. De drev morsomt og lønnsomt som også var firmaets motto.  

De ga oss muligheter og ikke minst tillit som fikk fram det beste i oss.   

Så ble det freelancedesign for Vernissage, Floyd og Boheme i tiden som fulgte.

Det ble også en del import fra Østen og engrossalg til mange butikker i Norge. Hovedsaklig antikke møbler, og chabby chic og tekstiler. 

I 1999 fikk vi Matilde Linnea som i dag studerer,  jobber  i butikken og er aktiv på vår instagram både som modell og kreativ leder.

I 2001 åpnet vi Rom For Alle med butikker på Hellsenteret, Valentinlyst, Solsiden og Sirkus.  Hovedsaklig klær og interiør. Vi solgte også Hästens senger fra våre flotte lokaler på Porthuset.

Butikkene var en saga blott i 2015, og jeg ønsket en mere forutsigbar inntekt og samtidig gjøre noe mere samfunnsnyttig. 

En deilig frihet for en designer og hobbykunstner.  

«Åpner når jeg kommer og stenger når jeg går» var den første plakaten jeg satte opp på mitt showrom i Fjordgata 30.  PopUpTrondheim ble domenet.  

I dag har vi byttet til Bohemeluxury siden det beskriver at vi er originale og med et snev av luxus.  Vi ønsker kvalitet og naturlighet.

Yngste datter Matilde og niese Kine  styrer butikken og jeg er «mentoren» som stepper inn på lørdager.